Stimuleringsordningen Naturen som læringsarena

Frivillige friluftslivsorganisasjoner, interkommunale friluftsråd og ideelle organisasjoner har gjennom flere tiår arbeidet for at flere barn og unge skal oppleve mestring, læring og naturglede gjennom bruk av natur og nærmiljø. Gjennom satsingen Naturen som læringsarena, med midler fra Gjensidigestiftelsens Naturgledesatsning, lyses det ut en treårig stimuleringsordning som skal bygge videre på dette arbeidet og styrke nødvendig kompetanse hos pedagoger i barnehage, grunnskole og SFO for at flere barn og unge får bruke natur som læringsarena.

Ordningen bygger på et dokumentert behov for mer praktisk, variert og relevant opplæring, og for økt kompetanse i å bruke naturen som en faglig forankret læringsarena gjennom uteskole som undervisningsmetode. Flere nasjonale styringsdokumenter peker på at naturen er en viktig arena som bidrar til at elevenes opplever trivsel, tilhørighet, mestring og læringsglede i sin skolehverdag. 

Stimuleringsordningen skal støtte prosjekter som bygger kompetanse som styrker pedagogenes evne til å implementere uteskole i sin undervisningspraksis og gjør naturen til en integrert del av undervisningen. Med uteskole menes helhetlige læringsforløp knyttet til læreplanen Kunnskapsløfte 2020. Hvor forberedelse, gjennomføring og etterarbeid henger tett sammen. Praksisformene; natur- og friluftslivskompetanse, aktiv og praktisk læring og stedsbasert læring kobles sammen for å sikre dypere læring for elevene.

Prosjektene som mottar midler fra stimuleringsordningen, vil målrettet arbeide for at pedagogene innehar kompetansen og tilrettelegger gode undervisningsressurser slik at flere barn og unge får bruke naturen som læringsarena.

Det kan søkes om støtte til prosjekter som direkte støtter formålet med ordningen. Midlene kan blant annet brukes til:

• kompetansehevende tiltak for pedagogisk personale i barnehage, grunnskole og SFO, for eksempel kurs, veiledning, utviklingsløp, mentorordninger eller praksisnær opplæring
• videreutvikling og gjennomføring av pedagogiske opplegg for uteskole, der forberedelse, uteaktivitet, etterarbeid og refleksjon inngår i et helhetlig læringsforløp
• utvikling av læringsressurser, metoder eller materiell som er direkte knyttet til opplæringen og som kan tas i bruk av pedagogisk personale i ordinær praksis
• samarbeid, pilotering, erfaringsdeling og oppfølging mellom frivillige organisasjoner og barnehage, skole, SFO eller kommune
• nødvendig prosjektledelse, koordinering, dokumentasjon og evaluering som er direkte knyttet til gjennomføring, kvalitetssikring og videreføring av prosjektet

Ordningen støtter ikke tiltak som faller utenfor formålet eller som ikke bidrar til varig kompetanseheving og pedagogisk praksisutvikling. Det gis ikke støtte til:

• enkeltstående turer, aktivitetsdager eller arrangementer uten kompetansebygging, pedagogisk forankring og plan for videreføring
• tiltak som ikke retter seg mot pedagogisk personale, eller der pedagogisk personale ikke er aktivt involvert i planlegging, gjennomføring eller implementering
• innkjøp av utstyr, materiell eller ordinære drifts-/administrasjonskostnader som ikke er direkte og nødvendig knyttet til prosjektets kompetansehevende aktiviteter
• prosjekter av kommersiell karakter, eller prosjekter som medfører deltakeravgift, egenbetaling eller andre kostnader for barnehage, skole, SFO eller målgruppen
• kortsiktige aktiviteter uten ledelsesforankring, oppfølging over tid eller plan for hvordan kompetansen skal videreføres etter prosjektperioden

Søknaden skal inneholde en tydelig prosjektplan som viser hvordan prosjektet oppfyller ordningens formål, krav og prioriteringer. Når søknaden signeres og sendes inn, forplikter søker seg til å innfri kravene i utlysningen. Kravene må dokumenteres i rapporteringen og skal støtte opp under formålet med ordningen.

Søknadene behandles etter to typer kriterier: kvalifikasjonskriterier og prioriteringskriterier. Kvalifikasjonskriteriene er krav som må oppfylles for at søknaden skal vurderes videre. Prioriteringskriteriene brukes til å rangere støtteverdige søknader når det er flere gode prosjekter enn det er midler til.

Søknader som ikke oppfyller kvalifikasjonskriteriene, kan bli avvist eller ikke vurdert videre. Søknaden må vise at:

• Søker er støtteberettiget. Ansvarlig søker er et sentralledd som omfattes av kategoriene under «Hvem kan søke?», og har kapasitet til å forvalte tilskudd og rapportere.
• Prosjektet retter seg mot pedagogisk personale. Målgruppen er ansatte med pedagogiske oppgaver i barnehage, grunnskole eller SFO, og prosjektet beskriver hvem som skal delta.
• Prosjektets hovedmål er kompetanseheving. Prosjektet styrker kompetanse i bruk av naturen som læringsarena og uteskole som undervisningsmetode, ikke bare aktivitetstilbud for barn og unge.
• Prosjektet bygger på integrert uteskole (se forklaring i eget nedtrekksfelt). Søknaden beskriver hvordan forberedelse, gjennomføring ute, etterarbeid og refleksjon inngår i et helhetlig læringsforløp, og hvordan dybdelæring og transformativ læring ivaretas.
• Prosjektet er forankret i relevant planverk. Søknaden viser til lærerplanen for grunnskolen, rammeplan for barnehagen eller rammeplan for SFO, med konkrete kompetansemål, fag, trinn eller områder.
• Prosjektet har pedagogisk kompetanse. Prosjektleder eller samarbeidspartner har relevant pedagogisk kompetanse, eller søknaden viser hvordan slik kompetanse sikres i prosjektet.
• Prosjektet har forpliktende samarbeid. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med minst én barnehage, skole, SFO eller kommune, med tydelig rollefordeling og plan for egeninnsats.
• Prosjektet er ledelsesforankret. Søknaden viser hvordan prosjektet blir forankret hos ledelse i deltakende barnehage, skole, SFO eller kommune, slik at kompetansen kan tas i bruk i ordinær praksis.
• Prosjektet har plan for oppfølging og varighet. Søknaden beskriver hvordan målgruppen skal følges opp over tid, og hvordan kompetansen skal videreføres etter prosjektperioden.
• Opplæringen er gratis for målgruppen. Deltakelse skal være kostnadsfri for ansatte i barnehage, skole og SFO, og prosjektet skal ikke påføre institusjonene deltakeravgift eller egenbetaling.
• Søknaden dokumenterer omfang og gjennomføring. Søknaden oppgir forventet antall pedagoger og/eller barn/elever som nås, og legger ved budsjett, framdriftsplan, milepæler og organisering.
• Søker aksepterer rapportering og fellesarenaer. Prosjektet kan gjennomføres innen fastsatt frist, og søker aksepterer krav til framdriftsrapport, sluttrapport og deltakelse på fagseminar.
• Prosjektet omfattes ikke av eksklusjonskriteriene. Søknaden må ikke gjelde tiltak som ordningen uttrykkelig ikke støtter, jf. punktet «Hva kan man ikke søke om midler til?».

Søknader som oppfyller kvalifikasjonskriteriene, vurderes etter faglig og strategisk kvalitet. Følgende forhold vil bli tillagt vekt:

• Kompetanseheving. Prosjekter prioriteres når de beskriver tydelig hva deltakerne skal lære, og hvordan kompetansen skal bygges, anvendes og vare i institusjonen. Dette prioriteres fordi varig kompetanse hos pedagogisk personale er ordningens hovedformål.
• Læreplan- og rammeplanforankring. Prosjekter prioriteres når de viser konkret forankring i læreplanen for grunnskolen, rammeplan for barnehagen eller rammeplan for SFO. Dette prioriteres fordi naturen som læringsarena skal inngå i ordinær pedagogisk praksis.
• Faglig kvalitet og integrert uteskole. Prosjekter prioriteres når de viser god sammenheng mellom forberedelse, gjennomføring ute, etterarbeid, refleksjon og læring. Dette prioriteres fordi uteskole skal være pedagogisk metode, ikke bare tur eller aktivitet.
• Pedagogisk kompetanse, fagspesifikk kompetanse og natur-/friluftslivskompetanse. Prosjekter prioriteres når de kobler pedagogisk kompetanse, fagspesifikk kompetanse og natur-/friluftlivskompetanse. Dette styrker kvalitet, relevans og trygg gjennomføring.
• Ledelsesforankring og oppfølging over tid. Prosjekter prioriteres når de har en tydelig og forpliktende plan for forankring hos ledelse og oppfølging av målgruppen. Dette øker sannsynligheten for varig praksisendring.
• Praktisk implementering og tilgjengelighet. Prosjekter prioriteres når opplegget er lavterskel, praksisnært og anvendelig i ordinær drift. Dette prioriteres fordi målgruppen skal kunne ta metodikken i bruk i en travel pedagogisk hverdag.
• Skalerbarhet og ringvirkninger. Prosjekter prioriteres når de har potensial for videre bruk, deling, overføringsverdi og effekter utover enkeltprosjektet. Dette kan gi større samlet effekt av ordningen.
• Samarbeid mellom frivillig/ interkommunal sektor og oppvekst-/utdanningssektor. Prosjekter prioriteres når samarbeidet mellom frivillig/ interkommunale organisasjon og barnehage, skole, SFO eller kommune er tydelig forankret og har klar rollefordeling. Dette styrker kapasitet, relevans og varighet.
• Bredde og fordeling. Prosjekter kan prioriteres når de bidrar til bredde på tvers av fag, trinn, sektorer, målgrupper eller geografi. Dette bidrar til at ordningen når ulike deler av sektoren og ulike kompetansebehov.

Uteskole er en undervisningsform der læringen flyttes ut av klasserommet og inn i naturen og nærmiljøet. Det gir mulighet for varierte læringsaktiviteter som involverer elevene kroppslig, sosialt, emosjonelt og kognitivt. Uteskole skal være forankret i kompetansemålene i læreplanen og inngå som en naturlig del av undervisningen, med tydelig sammenheng mellom det som skjer inne og ute.

Det finnes tre hovedformer for uteskole:

1. Uteskole som natur- og friluftslivskompetanse

Her står elevenes kunnskap og ferdigheter i natur og friluftsliv sentralt. Elevene lærer å ferdes trygt, bruke naturens ressurser på en hensynsfull måte og utvikle forståelse for naturens egenverdi. Det kan for eksempel være å bruke kart og kompass, sette opp telt, lage bål eller reflektere over egne naturopplevelser.

2. Uteskole som aktiv og praktisk læring i et utvidet klasserom

Her flyttes fagundervisningen ut for å gjøre læringen mer konkret, aktiv og engasjerende. Elevene lærer gjennom bevegelse, praktiske oppgaver, lek og samarbeid. I matematikk kan elevene for eksempel måle lengder og areal på skoleplassen, lage geometriske figurer og beregne areal og omkrets.

3. Uteskole som stedsbasert læring i nærmiljø og lokalsamfunn

Her tar undervisningen utgangspunkt i stedet elevene befinner seg. Lokale forhold, historier, natur og samfunn brukes for å knytte faglig kunnskap til reelle problemstillinger. Elevene kan for eksempel utforske lokalhistorie gjennom å besøke historiske steder, intervjue innbyggere og undersøke hvordan lokalsamfunnet har utviklet seg.

Integrert uteskole

De tre praksisformene kan brukes hver for seg, men også kombineres. Når to eller flere former kobles sammen, omtales dette som integrert uteskole. En slik kombinasjon kan legge til rette for dybdelæring ved at elevene får bruke fagkunnskap praktisk, være fysisk aktive og samtidig utvikle forståelse for naturen, stedet og lokalsamfunnet de er en del av.

Les fulltekst her: Integrert uteskole – en undervisningsmetode for en mer praktisk skole - Naturen Som Læringsarena 

Søknadsfrist: 31.10.2026

Forventet svar på søknad: 07.12.2026

Prosjektperiode: Prosjekter skal som hovedregel gjennomføres innen 24 måneder etter prosjektstart. Prosjekter må planlegges gjennomført innen 05.12.2028

Slik søker du: Søknad sendes via [ søknadslink kommer]. Søknaden må sendes inn av ansvarlig søker innen fristen.

Søknaden skal inneholde følgende:

• prosjektplan med mål, målgruppe, aktiviteter, metode, organisering og plan for videreføring
• Antall pedagoger og barn prosjektet når ved dags dato.
• budsjett og finansieringsplan
• framdriftsplan med milepæler
• dokumentasjon eller beskrivelse av pedagogisk kompetanse og relevant natur-/friluftskompetanse
• eventuelle læringsressurser, metodebeskrivelser eller planer som viser hvordan opplegget er forankret i LK20, rammeplan for barnehagen eller rammeplan for SFO

Rapportering: Tilskuddsmottakere skal levere framdriftsrapport etter 11 måneder og sluttrapport etter 22 måneder. Rapporteringen skal dokumentere gjennomføring, måloppnåelse, bruk av midler, antall deltakere, læringsutbytte, videreføring og hvordan kravene i søknaden er oppfylt.

Fagseminar: Organisasjoner som mottar støtte, forplikter seg til å delta på årlig fagseminar i desember i regi av prosjektadministrasjonen til Naturen som læringsarena. Fagseminaret skal bidra til felles faglig utvikling, erfaringsdeling og kvalitet i gjennomføringen av prosjektene.

Søkermøte: Prosjektadministrasjonen til Naturen som læringsarena vil gjennomføre et søkermøte i forkant av søknadsfristen. Informasjon om tidspunkt og påmelding publiseres på naturensonlaeringsarena.no

Mer informasjon: naturensomlaeringsarean.no

Kontakt: 

Prosjektleder Stein Yngve Andersen

stein.yngve.andersen@norskfriluftsliv.no, 

tlf: 92241265