Tekst av Øystein Winje, Gabriele Lauterbach, Veronica Bergan, Stine Ravnå, Martin Blaauw Sandell og Ulrich Dettweiler
Uteskole er en etablert undervisningsform i store deler av norsk skole, der undervisningen flyttes ut av klasserommet og inn i naturen og nærmiljøet (Lauterbach et al., 2024). Denne tilnærmingen gir rom for varierte læringsaktiviteter som engasjerer hele eleven, kroppslig, sosialt, emosjonelt og kognitivt. Det finnes ulike måter å planlegge og gjennomføre uteskole på – enten som selvstendige undervisningsformer eller som deler av en mer helhetlig modell (Winje, 2022). I det følgende presenteres tre hovedformer for uteskolepraksis i Norge, samt hvordan disse kan kombineres i det vi omtaler som en integrert uteskole (figur 1).
Felles for alle de tre praksisformene er at undervisningen alltid skal være forankret i kompetansemålene i læreplanen og inngå som en naturlig del av skolens undervisning. Det skal være en tydelig sammenheng mellom inne- og uteundervisning, for eksempel strukturert etter mønsteret «inne – ute – inne», der forberedelse, gjerne i klasserommet, gjennomføring i uteområder og etterarbeid i klasserommet henger tett sammen (Jordet, 2010). Dybdelæring kan skje i hvert domene, men vi mener at forholdene legges best til rette for dette når to eller flere praksisformer kombineres i en integrert uteskole (Winje, 2022).
Figur 1: Modell for integrert uteskole (Finsemodellen)
1. Uteskole som natur- og friluftslivskompetanse
Beskrivelse:
Denne formen for uteskole fokuserer på å utvikle elevenes ferdigheter og kunnskap knyttet til naturbruk og friluftsliv. Elevene skal lære å ferdes trygt i naturen, å benytte naturens ressurser på en hensynsfull måte, og å kunne verdsette naturens egenverdi.
Eksempel:
Elevene går på tur og lærer å bruke kart og kompass, setter opp telt, samler naturmaterialer til å lage bål og reflekterer over hvordan naturopplevelser påvirker dem selv og andre.
2. Uteskole som aktiv og praktisk læring i et utvidet klasserom
Beskrivelse:
Denne formen for uteskole innebærer å flytte undervisningen utendørs for å gjøre læringen mer konkret, engasjerende og fysisk aktiv. Innholdet kan være det samme som i klasserommet, men formidles gjennom lek, bevegelse og samarbeid.
Eksempel:
I matematikk måler elevene lengder og areal ved å bruke målebånd og kritt ute på skoleplassen. De lager geometriske figurer og regner ut areal og omkrets i grupper.
3. Uteskole som stedsbasert læring i nærmiljø og lokalsamfunn
Beskrivelse:
Denne formen for uteskole knytter undervisningen til reelle problemstillinger og lokale forhold gjennom å kontekstualisere læringsaktivitetene i nærmiljø og lokalsamfunn. Det gir elevene innsikt i hvordan faglig kunnskap kan brukes i praksis.
Eksempel:
Elevene jobber med et prosjekt om lokalhistorie. De besøker gamle bygninger, intervjuer eldre innbyggere og lager en utstilling som viser utviklingen i lokalsamfunnet over tid.
Integrert Uteskole – når to eller flere former for uteskole kombineres
Vi mener at forholdene legges best til rette for dybdelæring når to eller flere praksisformer kombineres i en integrert uteskole (Winje, 2022). Under redegjør vi for fire slike kombinasjoner.
Natur- og friluftslivkompetanse + Aktiv og praktisk læring
Beskrivelse:
Kombinasjonen gir kroppslig og sanselig læring i naturen. Elevene lærer gjennom fysisk aktivitet og praktiske oppgaver.
Eksempel:
Elevene løser en rebus i skogen og bruker kart og kompass for å finne poster med faglige oppgaver. Innholdet i oppgavene er ikke nødvendigvis knyttet opp mot selve stedet rebusen finner sted, og læringen skjer gjerne gjennom samarbeid, bevegelse og lek.
Natur- og friluftslivskompetanse + Stedsbasert læring i nærmiljø og lokalsamfunn
Beskrivelse:
Når natur- og friluftslivskompetanse kombineres med læring i nærmiljø og lokalsamfunn, får elevene mulighet til å utvikle en dypere forståelse for naturens økologiske og kulturelle betydning. Undervisningen tar utgangspunkt i en stedssensitiv tilnærming, der det lokale landskapets særpreg, historie og tradisjoner vektlegges. Dette kan for eksempel også åpne opp for å inkludere samiske perspektiver og lokal kunnskap, og gir rom for refleksjon rundt bærekraftig utvikling og personlig tilknytning til naturen.
Eksempel:
Elevene lærer om menneskers bruk av naturen over tid ved å gå tur i en skog der de finner rester av et gammelt steinhus. De legger merke til at trærne ikke er eldre enn 80 år. Ved å studere gamle fotografier og kart oppdager elevene at området tidligere var et åpent beitelandskap og at skogen har vokst opp etter at beitebruken opphørte. Dette gir grunnlag for refleksjon rundt endringer i landbruket, hvordan menneskelig aktivitet former landskapet, og hva det betyr for biologisk mangfold, kulturarv og bærekraftig utvikling.
Aktiv og praktisk læring + Stedsbasert læring i nærmiljø og lokalsamfunn
Beskrivelse:
Når aktiv og praktisk læring og læring i nærmiljø og lokalsamfunn kombineres, skapes det helhetlige læringsforløp der elevene bruker kroppen og sansene i aktiviteter knyttet til faglig innhold og reelle problemstillinger.
Eksempel:
Elevene lærer om gjennomsnitt i matematikk. De besøker en kirkegård, samler inn fødsels- og dødsår fra gravsteiner, regner ut gjennomsnittsalder og diskuterer hvordan historiske hendelser kan ha påvirket levealder.
Alle tre former for uteskole kombineres
Beskrivelse:
Når alle tre perspektivene kombineres, oppstår en mer helhetlig og meningsfull undervisningsform. Elevene utvikler både faglig forståelse, personlig tilknytning til naturen og lokalsamfunn, og sosiale ferdigheter.
Eksempel:
Elevene gjennomfører et prosjekt om ville nytteplanter der elevene går på tur og lærer å identifisere planter i nærområdet. Videre undersøker elevene deres rolle i økosystemet, utforsker hvordan de har vært brukt i lokal kultur og økonomi – inkludert samisk bruk av planter til mat, medisin og håndverk. I tillegg lærer de om høsting og lager mat med lokale råvarer. Prosjektet kan også trekke inn økologisk kunnskap og diskutere hvordan denne kan bidra til bærekraftige praksiser i dag.
Forskningsprosjektet NArENAs første samling på Finse f.v: Stein Yngve Andersen, Ulrich Dettweiler, Øystein Winje, Stine Ravnå, Martin Blaauw Sandell, Gabriele Lauterbach og Veronica Bergan.
Kilder
Jordet, A. N. (2010). Klasserommet utenfor: tilpasset opplæring i et utvidet læringsrom [The classroom outside]. Cappelen akademisk.
Lauterbach, G., Bølling, M., & Dettweiler, U. (2024). Education Outside the Classroom in Norway: The prevalence, provision, and nature of uteskole. International Journal of Educational Research, 125, 102349. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.ijer.2024.102349
Winje, Ø. (2022). The grass is greener outdoors: Potentials for deep learning in Norwegian uteskole Oslo Metropolitan University]. OsloMet: Oslo. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/811/771