Go Norsk Friluftsliv to main content

KOMMENTAR: Uteskole må inn i lærerutdanninga

Mange lærere føler seg ikke trygge på hvordan de kan bruke naturen som læringsarena. Det må politikerne gjøre noe med.

Foto: Paulina Cervenka
Foto: Paulina Cervenka

Av: Stein Yngve Andersen, prosjektleder for Naturen som læringsarena 


Det er bred politisk enighet om at skolen skal bli mer praktisk, variert og motiverende. Skal vi lykkes med dette, må politikerne sørge for egne stimuleringsmidler over statsbudsjettet slik at uteskole blir en fast del av lærerutdanninga. 

Naturen er allerede rett utafor døra til de fleste skoler i Norge, og over 90 prosent har tilgang til natur innen ti minutters gange. Men nærhet til natur betyr ikke nødvendigvis at den brukes aktivt i skolehverdagen. 

Årsaken til at uterommet ikke tas mer i bruk, handler sjelden om manglende vilje hos lærerne. Snarere skyldes det at mange ikke føler seg trygge på hvordan de kan bruke naturen som læringsarena på en sikker og faglig god måte. 

Det viser en kartlegging Norsk Friluftsliv har gjort blant lærere i grunnskolen. Lærerens egen kompetanse er helt avgjørende for at de tar med barn i skole, SFO og barnehage ut. Derfor må lærerstudentene få denne kompetansen i utdanninga si. 

Å bruke naturen som læringsarena handler ikke om å erstatte klasserommet, men om å utvide det. Foto: Paulina Cervenka

En av de best dokumenterte metodene for praktisk læring er bruk av uteskole. Uteskole er mer enn turer i skogen. Det er en undervisningsmetode som kan brukes på tvers av fag, gir mer variasjon, skaper bedre motivasjon, læringsmiljø og trivsel for elevene.

Resultater fra Ungdataundersøkelsen i 2025 viser at mange elever kjeder seg ved pulten, noe som understreker behovet for mer varierte og praktiske læringsformer i skolen. Når elevene måler, observerer, undersøker og løser oppgaver ute, lærer de med hele kroppen. Ute kan matematikk bli måling av virkelige avstander, norsktimen kan bli å erfare og skrive om naturen, og naturfag kan bli ekte undersøkelser av naturen rundt skolen.

Ute kan elevene se, føle, høre, lukte og erfare fagstoff. Det praktiske resulterer i dypere læring, og gjør en ellers teoretisk skolehverdag mer variert. Dette er bra for alle elever, men kan være helt avgjørende for noen elever. 

Forskning viser også at undervisning i naturen kan bidra til bedre konsentrasjon, mindre stress og bedre arbeidsro. Samtidig lærer barna trygg ferdsel i naturen og grunnleggende friluftslivsferdigheter som kan gi trygghet og mestring. 

Å bruke naturen som læringsarena handler ikke om å erstatte klasserommet, men om å utvide det. Vi trenger undervisning både inne og ute. Men da må lærerne få riktig opplæring og verktøyene de trenger. 

Gjennom satsingsområdet Naturen som læringsarena har Norsk Friluftsliv, med støtte fra Gjensidigestiftelsen, fått uteskole inn i emneplanene ved seks av de ti universitetene som tilbyr grunnskolelærerutdanning. Dette gir lærerstudenter opplæring i praktiske undervisningsmetoder som kan brukes på tvers av fag, og som støtter opp under regjeringens mål om en mer praktisk skole.

Med relativt små midler kan regjeringen sørge for at ordningen også innføres ved de fire resterende universitetene og sikre praktisk tverrfaglig undervisningskompetanse til alle kommende lærere.

Kommentaren er skrevet av Stein Yngve Andersen, prosjektleder for Naturen som læringsarena